Inneklima og innemiljø på arbeidsplassen påvirker helsen, arbeidsinnsatsen og trivselen. Årsakene til et dårlig inneklima kan være mange, men ved å begrense velkjente risikofaktorer så kan omfang og konsekvenser reduseres.
Det er retningslinjer og forskrifter for det meste av fysiske forhold i en bygning, også for luftkvalitet og inneklima/ innemiljø. Ansvaret ligger på huseier som skal sørge for at bygningen er i orden, men også på arbeidsgiver som må sørge for at arbeidsplassen f. eks har tilfredsstillende ventilasjon, enten det er en kontorarbeidsplass eller i et verksted som trenger prosessventilasjon.
I større bygg vil det være påkrevd med ventilasjonsanlegg, og dette skal innreguleres riktig slik at det leverer riktige luftmengder, at luftskifte er godt nok, at temperaturregulering er slik den skal være m.v. Videre så skal lys-/lydforhold på arbeidsplassen være etter kravene for dette, og det skal f. eks være undersøkt om radon-nivå er innenfor fastsatte grenseverdi.
Huseier og arbeidsgiver må samarbeide om et godt og forsvarlig inneklima.
Ventilasjon
Kravene som stilles til ventilasjon er avhengig av personbelastningen, bygningsmaterialer som kan gi avgassing til lufta (eks. VOC, formaldehyd, ftalater), og arbeidsprosesser som kan medføre særskilt forurensning i form av høy luftfuktighet, damp/gass, partikler/støv m.v.
Karbondioksid
Måling av CO2 gir indikasjoner på hvor god ventilasjonen er ved en gitt personbelastning. Høyt innhold av CO2 i lufta vil avdekke mangelfull/utilstrekkelig ventilasjon og konsentrasjoner av CO2 i lufta vurderes derfor ofte ved spørsmål om generell luftkvalitet. Ved forhøyet konsentrasjon av CO2 i lufta (over 1000 ppm) så vil mange oppleve hodepine og tretthet som går ut over arbeidsinnsatsen. Livsfarlige nivå av CO2 som gir pustevansker og alvorlig oksygenmangel er ikke aktuelt i en vanlig bygning hvor vinduer og dører kan åpnes, men kan oppstå i små helt lukkede rom eller ved enkelte arbeidsprosesser der det brukes CO2.
Fukt
Relativ luftfuktighet varierer med årstiden. På vinterhalvåret er det vanlig å oppleve problemer med tørr luft. Luftfuktigheten vil kunne reguleres til det normale ved hjelp av riktig temperatur og luftskifte i en bygning. For høy luftfuktighet kan i motsatt fall gi problemer med kondens på kalde overflater i en bygning, slik som vinduer. Fuktskader i en bygning kan føre til mikrobiologisk vekst / muggsopp, og avdampning av formaldehyd og andre irriterende flyktige kjemikalier fra lim og bindemidler i bygningsmaterialer. De helseskadelige virkningene av fuktskader og muggsopp kan være betydelige.
Temperatur
God innetemperatur for den enkelte vil være avhengig av fysisk aktivitetsnivå og bekledning. Årstidsvariasjoner gjør også at vi kan tilpasse oss temperaturvariasjoner, men ved lett/stillesittende arbeid vil man kunne føle at 4 – 5 °C utenfor en komforttemperatur på 20-22°C vil være ubehagelig. For høy innetemperatur kan gi lignende symptomer som for høyt nivå av CO2 slik som hodepine, trøtthet og svimmelhet. Dersom klær har en spesiell funksjon ved å gi fysisk beskyttelse på en arbeidsplass (vernebekledning), eller det er krav om uniform, så vil den naturlige temperaturtilpasningen innskrenkes. Det er velkjent at både for høy og for lav temperatur øker antall feilhandlinger og ulykker på en arbeidsplass, og fører til generell dårlig produktivitet. Det er også vist gjennom forskning at høy temperatur reduserer våkenhet og arbeidsevne betraktelig. Høy lufttemperatur reduserer dessuten luftfuktigheten innendørs, spesielt ved høyt luftskifte, og dette øker slimhinnenes reaksjon på luftforurensning, f. eks støv. For høy eller for lav temperatur vil kunne medføre økte utgifter for virksomheten i form av redusert ytelse, økt sykefravær og flere arbeidsulykker. Målinger av temperatur på en arbeidsplass vurderes opp mot Arbeidstilsynets og Folkehelseinstituttets normer og utføres i hht. gjeldende standarder for ulike arbeidsmiljø. Temperatur er en svært viktig faktor for å opprettholde et godt inneklima.
Avgassing
Det er tre former for avgassing/emisjoner fra materialer:
- Avgassing av flyktige forbindelser fra et materiale. Både syntetiske og naturlige materialer inneholder varierende mengder flyktige organiske forbindelser (VOC) som kan avdampe direkte til luft.
- Avgassing av bundne stoffer i materialer etter nedbryting på grunn av f. eks fukt. Enkelte materialer kan avgi mye forurensninger når tilsatte stoffer omdannes/nedbrytes. Eksempler er økt avgassing av formaldehyd fra fuktige sponplater eller sterke lukter fra fuktskadet lim under gulvbelegg.
- Avgassing ved at forurensning først absorberes i tekstilmaterialer, treverk eller isolasjon, og deretter desorberer forurensning tilbake til lufta.
Støv
Høyt innhold av svevestøv i lufta kan skyldes mangelfull rengjøring av lokalene eller dårlig filtrering av ventilasjonsluften som tilføres lokalene. Andre tilførte forurensningskilder som gir høyt innhold av partikler i lufta er tobakksrøyk, utendørs forurensning via vindu og ventiler, eller mye brenning av stearinlys eller røkelse.
Radon
Radon er en radioaktiv gass som kommer fra naturlige kilder i jordskorpa/berggrunn. Radon mistenkes som årsak til en del lungekrefttilfeller. Moderne boliger er tette og konsentrasjoner av radongass kan bli høy dersom huset ikke er sikret mot innsig av radon og ventilasjonen i huset er dårlig. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt. Geografiske områder med løsmasser og berggrunn som inneholder radiumrike bergarter som for eksempel alunskifer, granitter og pegmatitter vil kunne føre til høye radonnivåer innendørs.
Nye byggeforskrifter sier at man skal sikre bygningen med radonsperre i grunnen, eller legge til rette for at dette kan monteres hvis det viser seg at nivået av radon i tett /bruksklart bygg er over en tiltaksgrense på 100 Bq/m3. Kun et fåtall kommuner i Norge har detaljerte radonkart, og uansett så skal dokumentasjon av radon i bygninger gjøres ved at det utføres måling i hver enkelt bygning.
Radon forekommer i alle slags bygninger, og målinger skal derfor gjennomføres i alle bygninger der mennesker oppholder seg: boliger, arbeidslokaler, skoler, barnehager osv.