Tetthetstesting av åndedrettsvern

Hvorfor skal det utføres tetthetstesting av åndedrettsvern?

Om lag 5 % av alle yrkesaktive i Norge oppga å ha luftveisplager i 2019. Av disse oppga om lag 1% prosent at jobben er helt eller delvis årsak til plagene. Arbeidsrelaterte sykdommer og plager kan føre til både sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Det er derfor viktig å jobbe forebyggende. Det er mange typer tiltak på arbeidsplassen som sammen kan danne grunnlaget for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.  Et av tiltakene kan være bruk av verneutstyr.

I et arbeidsmiljø hvor det er fare for eksponering for helseskadelige nivåer av kjemikalier, og sikkerheten, helsen og velferden til ansatte ikke kan sikres på andre måter, så skal personlig verneutstyr benyttes. Dette kan for eksempel være åndedrettsvern.

Åndedrettsvernet, som velges, må gi tilstrekkelig beskyttelse og være riktig tilpasset brukeren. Dette er arbeidsgivers ansvar. I § 15-3 i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning står det følgende:

“Arbeidsgiver skal sørge for at personlig verneutstyr som anvendes på arbeidsplassen til enhver tid gir fullt forsvarlig vern. Arbeidsgiver skal særlig påse at personlig verneutstyr passer eller kan tilpasses arbeidstaker.”;

Tetthetstesting av åndedrettsvern er en kvantitativ test som gjøres for å sjekke at åndedrettsvernet som er valgt, passer brukerens ansiktsform og ikke gir lekkasje.

En vanlig grunn til at åndedrettsvernet ikke passer er skjegg Siden mange masker er avhengig av at det er en ubrutt forsegling mellom ansikt og maske, så vil skjegg bryte denne forseglingen. Men også andre faktorer som arr, briller og mye makeup kan medføre at forseglingen ikke fungerer optimalt. Det finnes alternative åndedrettsvern som ikke er avhengig av at masken skal sitte tett på huden, for at den skal gi tilstrekkelig beskyttelse, som for eksempel friskluftsmasker.

Videre kan tetthetstesting også brukes som et ledd i opplæring i rett bruk av verneutstyr.

Hvordan utføres tetthetstestingen?

En tetthetstest utføres ved at omgivelsesluften tilsettes mikroskopiske saltpartikler i størrelsen 0.02 – 1,0 µm. Dette er i samme størrelsesorden som sveiserøyk, dieselpartikler, karbonpartikler, virus, bakterier osv. Ved hjelp av to slanger måler test-maskinen saltkonsentrasjonen inni og utenfor masken parallelt. En kan da se hvor stor andel av saltkonsentrasjon som kommer inn i masken. Maskens reelle beskyttelsesfaktor regnes så ut. Målingene utføres mens personen utfører et utvalg av puste- og bevegelsesøvelser med masken på.

Beskyttelsesfaktoren er altså en måleenhet for hvor godt et åndedrettsvern tetter rundt ansiktet. En beskyttelsesfaktor på, for eksempel, 100 betyr at luften på innsiden av masken er 100 ganger renere enn på utsiden. Kravet til beskyttelsesfaktoren avhenger av masketype og hvilken standard en ønsker å følge (OSHA, CSA, HSE og ANSI). En mengde ulike åndedrettsvern kan testes som:

• Engangs filtermasker i seriene: 100/99/95/P1/P2/P3/ HEPA 
• Flergangsmasker (gass og partikkel)
• Halvmasker
• Helmasker
• Motorassistert filtrerende åndedrettsvern

Skrevet av Camilla Solheim Adams, sertifisert yrkeshygieniker, M. Sc.