Inneklima

Home/Tjenester/Inneklima
Inneklima 2017-05-19T23:13:18+00:00

InneklimaInneklima og luftkvalitet på arbeidsplassen påvirker helsen, arbeidsinnsatsen og trivselen til de som jobber der. Det er strenge forskrifter som pålegger huseier og arbeidsgiver å opprettholde et tilfredsstillende inneklima på arbeidsplassen. Årsakene til at et inneklima utvikles til å bli dårlig kan være mange, men ved å begrense velkjente risikofaktorer så kan omfang og konsekvenser av et dårlig inneklima reduseres. Risikovurdering av inneklima på arbeidsplassen vil være lønnsomt for bedriften!

Det er retningslinjer og forskrifter for det meste av fysiske forhold i en bygning, også for luftkvalitet og inneklima/ innemiljø. Ansvaret ligger først og fremst på huseier som skal sørge for at bygningen er i orden, og at det er installert tilfredsstillende ventilasjon. I større bygg vil det være påkrevd med ventilasjonsanlegg, og dette skal reguleres riktig slik at det leverer riktige luftmengder, at luftskiftet er godt nok, at temperaturreguleringen er slik den skal være m.v. Ventilasjonsanlegget skal også jevnlig vedlikeholdes og driftes på en tilfredsstillende måte. Videre så skal lys/lyd-forhold i bygningen være etter kravene, og det skal f. eks være undersøkt om radon-nivå er innenfor fastsatte grenseverdi. Videre skal huseier sørge for at det ikke er fuktskader i bygget som kan påvirke helse og miljø for de som oppholder seg der. Videre er det arbeidsgiver som skal sørge for at inneklima på arbeidsplassen er fullt forsvarlig for ansatte i en bedrift, slik at huseier og arbeidsgiver må samarbeide om dette.

Vi har spesiell kompetanse på å kartlegge inneklima, påvise risikoforhold og utføre målinger. Funksjonsmålinger av ventilasjon i et inneklima innebærer logging av romluftkvalitet (CO2, temperatur og luftfuktighet), måling av lufthastighet og/eller luftmengde, luftrenhet og forurensninger slik som støv, kjemikalier (avgassing), radon, m.v.

Ventilasjon

Ventilasjon i en bygning skal være behovstilpasset. Kravene som stilles er tilpasset personbelastningen i lokalene, om det f. eks er nye interiørmaterialer som kan gi avgassing til lufta (VOC, formaldehyd, ftalater), om aktivitetsnivå og arbeidsprosesser medfører særskilt forurensning av inneklimaet i form av høy luftfuktighet, damp/gass, partikler/støv m.v.

Karbondioksid

Måling av CO2 gir indikasjoner på hvor god ventilasjonseffektiviteten er. Høyt innhold av CO2 i lufta vil avdekke mangelfull/utilstrekkelig ventilasjon i forhold til personbelastningen i lokalene. Målte konsentrasjoner av CO2 i lufta vurderes ut fra normverdier fra Folkehelseinstituttet og Arbeidstilsynet. Kun ved moderat forhøyet konsentrasjon av CO2 i lufta så vil mange oppleve hodepine, ekstrem trøtthet og/eller svimmelhet. Livsfarlige nivå av CO2 som gir pustevansker og alvorlig oksygenmangel er ikke sannsynlig i en bygning hvor vinduer og dører kan åpnes, men kan oppstå i små helt lukkede rom.

Fukt

Relativ luftfuktighet varierer med årstiden. På vinterhalvåret er det vanlig å oppleve problemer med tørr luft. Luftfuktigheten vil kunne reguleres til det normale ved hjelp av riktig temperatur og luftskifte i en bygning. For høy luftfuktighet kan i motsatt fall gi problemer med kondens på kalde overflater i en bygning, slik som vinduer. Fuktskader av i en bygning kan føre til mikrobiologisk vekst / muggsopp, og avdampning av formaldehyd og andre irriterende flyktige kjemikalier fra lim og bindemidler i bygningsmaterialer. De helseskadelige virkningene av fuktskader og muggsopp kan være betydelige.

Temperatur

God innetemperatur for den enkelte vil være avhengig av fysisk aktivitetsnivå og påkledning. Årstidsvariasjoner gjør også at vi kan tilpasse oss temperaturvariasjoner, men ved lett/stillesittende arbeid vil man kunne føle at 4 – 5 °C utenfor en komforttemperatur på 20-22°C vil være ubehagelig. For høy innetemperatur kan gi lignende symptomer som for høyt nivå av CO2 slik som hodepine, trøtthet og svimmelhet. Dersom klær har en spesiell funksjon ved å gi fysisk beskyttelse på en arbeidsplass (vernebekledning), eller det er krav om uniform, så vil den naturlige temperaturtilpasningen innskrenkes. Det er velkjent at både for høy og for lav temperatur øker antall feilhandlinger og ulykker på en arbeidsplass, og fører til generell uproduktivitet. Det er også vist gjennom forskning at høy temperatur reduserer våkenhet og arbeidsevne betraktelig. Høy lufttemperatur reduserer dessuten luftfuktigheten innendørs, spesielt ved høyt luftskifte, og dette øker slimhinnenes reaksjon på luftforurensning, f. eks støv. For høy eller for lav temperatur vil kunne medføre økte utgifter for virksomheten i form av redusert ytelse, økt sykefravær og flere arbeidsulykker. Målinger av temperatur på en arbeidsplass vurderes opp mot Arbeidstilsynets og Folkehelseinstituttets normer og utføres i hht. gjeldende standarder for ulike arbeidsmiljø. Temperatur er en svært viktig faktor for å opprettholde et godt inneklima.

Avgassing

Det er tre former for avgassing/emisjoner fra materialer:

  • Avgassing av frie, ubundne forurensninger i et materiale. Både syntetiske og naturlige materialer inneholder frie, flyktige, organiske forbindelser (VOC) som kan avgis til romlufta.
  • Bundne stoffer i materialet som blir frigjort etter nedbryting på grunn av f. eks fukt. Enkelte materialer kan avgi mye forurensninger at stoffer omdannes/nedbrytes. Eksempler er økt avgassing av formaldehyd fra fuktige sponplater, samt sterke lukter og misfarging fra fuktskadet golvbelegg.
  • Avgassing i forbindelse med at f. eks tekstilmaterialer absorberer (trekker til seg) forurensning fra inneluften og deretter desorberer disse tilbake til inneluften. De fleste tre- og tekstilmaterialer kan i større eller mindre grad absorbere forurensninger fra inneluften. Absorpsjonen er avhengig av et høyere damptrykk i romluften enn i materialets porer.

Støv

Høyt innhold av svevestøv i lufta kan skyldes mangelfull rengjøring av lokalene eller dårlig filtrering av luften som tilføres lokalene fra ventilasjonsanlegg. Andre tilførte forurensningskilder som gir høyt innhold av partikler i lufta er tobakksrøyk, veistøv som kommer via vindu og ventiler, eller mye brenning av stearinlys eller røkelse.

Radon

Radon er en radioaktiv gass som har en naturlig kilde i jordskorpa/berggrunn. Radon mistenkes som årsak til en del lungekrefttilfeller. Moderne boliger er tette og konsentrasjoner av radongass kan bli høy dersom grunnen under huset har høyt radiuminnhold og ventilasjonen i huset ellers er dårlig. Radon kan sige fra grunnen gjennom f.eks. sprekker i gulv og overganger. Radon kan videre forekomme i vann fra borede vannbrønner og konstruksjonsmaterialer i boligen. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt. I en bygning som ikke er tett mot grunnen vil radon kunne strømme inn og gi forhøyede konsentrasjoner i inneluften. Områder med løsmasser og berggrunn som inneholder radiumrike bergarter som for eksempel alunskifer, granitter og pegmatitter vil kunne føre til svært høye radonnivåer innendørs.

Nye byggeforskrifter sier at man skal sikre bygningen med radonsperre i grunnen, eller legge til rette for at dette kan monteres hvis det viser seg at nivået av radon i tett /bruksklart bygg er over en tiltaksgrense på 100 Bq/m3. Kun et fåtall kommuner i Norge har detaljerte radonkart, og uansett så skal dokumentasjon av radon i bygninger gjøres ved at det utføres måling i hver enkelt bygning.

Radon forekommer i alle slags bygninger, og målinger skal derfor gjennomføres i alle bygninger der mennesker oppholder seg: boliger, arbeidslokaler, skoler, barnehager osv.