Arbeidsmiljømålinger: Kjemiske, fysiske, og biologisk arbeidsmiljøfaktorer

Home/Tjenester/Arbeidsmiljømålinger: Kjemiske, fysiske, og biologisk arbeidsmiljøfaktorer
Arbeidsmiljømålinger: Kjemiske, fysiske, og biologisk arbeidsmiljøfaktorer 2017-05-19T23:17:17+00:00

YrkeshygieneYrkeshygienisk kartlegging, måling og risikovurdering i forhold til kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer er svært viktig for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø i alle typer bedrifter. Det er også svært viktig at tiltaksvurderinger og handlingsplaner for å redusere risikofaktorer og eksponering, inkludert vurdering av riktig type verneutstyr der dette er aktuelt, utarbeides i samarbeid med en kvalifisert yrkeshygieniker. Videre er det viktig at risikostyring, HMS-prosedyrer og arbeidsinstrukser utarbeides i samsvar til gjeldende lover, regler og standarder. Siden ingen bedrifter er helt like, vil de viktigste oppgavene for en yrkeshygieniker være å utarbeide spesialtilpassede HMS-løsninger for den enkelte bedrift.

Fysiske arbeidsmiljøfaktorer

Fysiske arbeidsmiljøfaktorer inkluderer støy (hørselsskadelig støy, bakgrunnsstøy fra faste installasjoner og etterklangstid), vibrasjoner, stråling (radioaktiv stråling, UV, infrarød stråling, laser, elektromagnetisk stråling og radon) og belysning. Kartlegging og forbedring av bedriftens fysiske arbeidsmiljø kan bidra til å forebygge sykdom og øke trivsel og produktivitet. Alle virksomheter, både private og offentlige, er pålagt å risikovurdere fysiske arbeidsmiljøfaktorer og sørge for dokumentasjon av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dokumentasjon vil i stor grad være knyttet til målinger.

Støy kan være forstyrrende eller hørselsskadelig. Det er pålagt i lov og forskrift å kartlegge og risikovurdere forhold som kan medføre støy.

Mekaniske vibrasjoner kan deles inn i helkroppsvibrasjon og hånd/armvibrasjon. Ansatte som arbeider med vibrasjonsgenererende verktøy kan påføres helseskade. Bedrifter innen bygg- og anleggsbransjen og i verksted skal kartlegge, risikovurdere og iverksette tiltak for å forebygge helseskader forårsaket av vibrasjon.

Ioniserende stråling (røntgenstråling og partikkelstråling) kan finnes bl.a. i laboratorier og ved produksjon av legemidler. Alle aktuelle virksomheter er pålagt å kartlegge, risikovurdere og iverksette tiltak for å forebygge helseskade som følge av ioniserende stråling. Kunstig optisk stråling kan være aktuelt ved sveising, og laser eller blått lys er aktuelt ved herding av tannmaterialer (tannleger). Eksponering for slik stråling kan ha skadelige virkninger, særlig på øyne og hud.

Det stilles strenge krav til arbeidsplassen når det gjelder fysiske arbeidsmiljøfaktorer. Kravene er nedfelt i en rekke forskrifter tilknyttet bl. a. Arbeidsmiljøloven og Strålevernloven. Det fremgår at forholdene rundt lys, lyd, vibrasjon og stråling skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Videre skal arbeidsplassen innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger, og nødvendige hjelpemidler skal stilles til disposisjon. Maskiner og annet arbeidsutstyr skal være konstruert, og ha nødvendige verneinnretninger, slik at arbeidstaker er vernet mot belastninger.

Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer

Vi omgir oss med enorme mengder kjemikalier i dagliglivet, og i mange bransjer er det også risiko for arbeidsrelatert kjemisk eksponering. En av utfordringene er å dokumentere sammenhengen mellom eksponering i arbeidslivet og eventuelle helseeffekter på et senere tidspunkt i livet. Eksponering for kjemikalier kan gi korttidseffekter, som astmaanfall og eksem, men også langtidseffekter som KOLS eller kreft. Effektene av f. eks løsemidler kan komme gradvis og etter lang tids påvirkning og de kan f. eks være nevrologiske skader.

Kjemikalier tas opp i kroppen via innånding/lunger, gjennom huden eller ved svelging. Farligheten av et kjemikalium beror på stoffets egenskaper, opptaksvei og varigheten av eksponeringen. Kjemikalier kan være etsende, giftige, arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige, allergifremkallende, irriterende osv.

Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø AS kan måle forskjellige typer kjemikalier som gass/damp fra organiske – og uorganiske forbindelser. Dette kan være klorforbindelser, ammoniakk, forskjellige syrer og baser, formaldehyd, ftalater, løsemidler, oljetåke/oljedamp, osv. Innunder kjemisk eksponering finner vi også mange ulike typer støv slik som sveisestøv/-røyk, trestøv, bygningsstøv, mineralullstøv, metallstøv, steinstøv, melstøv, osv.

Arbeidsmiljølovens forskrifter stiller strenge krav til at veldig mange typer virksomheter skal kartlegge og risikovurdere det kjemiske arbeidsmiljøet. Det skal som regel utføres målinger som grunnlag for risikovurderingen, og det skal utarbeides tiltaksplaner for å redusere uakseptabel eksponering der dette er sannsynlig. Videre skal det finnes oversikter over hvilke kjemikalier som brukes i forbindelse med arbeidet (stoffkartotek), og det skal dokumenteres en forsvarlig håndtering og lagring av kjemikalier.

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer omfatter i hovedsak eksponering for mikroorganismer, eller produkter fra mikroorganismer, slik som bakterier, sopp og virus. Produkter fra mikroorganismer kan være endotoksin, mykotoksin, allergener m.v. Vi omgir oss med mange typer mikroorganismer og de fleste er ufarlige og nødvendige i naturens kretsløp. Mange mikroorganismer kan likevel gi sykdom som infeksjoner, og plager slik som allergier og luftveisirritasjoner.

Noen viktige forhold kan skille mellom ufarlig og helseskadelig eksponering for mikroorganismer.

  • mengden / konsentrasjon av mikroorganismen
  • hvordan mikroorganismen sprer seg, i luft eller via overflatekontakt
  • hvordan mikroorganismen kommer inn i kroppen/ opptaksvei
  • mottakeligheten hos personen som eksponeres

Det er mange forskjellige virksomheter som skal vurdere risiko for biologisk eksponering. De mest risikoutsatte arbeidsplassene er arbeid med dyr og fisk, arbeid med soppskader i bygninger, renovasjon, avfallshåndtering, treindustri/sagbruk, kloakk og avløp, råvarer/næringsmidler, i enkelte laboratorier og ellers alt arbeid hvor man kan komme i kontakt med smittestoffer.

Forskrifter til Arbeidsmiljøloven beskriver krav om at arbeidstakere skal beskyttes mot eksponering for biologiske faktorer på arbeidsplassen. Også andre lover og forskrifter omhandler dette temaet, blant annet smittevernloven. Regelverket fra Sosial- og helsedepartementet omfatter hovedsakelig pasientsmitte i helsesektoren, og hvordan helsepersonell skal beskyttes mot smitte. Folkehelseinstituttet og Helsetilsynet fører oversikt over alle kjente smittsomme sykdommer, og gir også veiledning og informasjon omkring smittevern.

Arbeidsgiveren er pliktig til å kartlegge hvilken type eksponering som kan finnes på arbeidsplassen. Dette omfatter en risikovurdering av:

  • kjente biologiske faktorer som kan finnes på arbeidsplassen
  • muligheten for at det kan finnes biologiske faktorer som ikke er kjent
  • hvilken form de biologiske faktorene kan forekomme i:
    – døde eller levende mikrober
    – sporer eller egg etc.
    – muligheten for at biologiske faktorer kan danne robuste sporer eller cyster m.v.
    – muligheten for at biologiske faktorer produserer giftstoffer (endotoksin, mykotoksin)
  • hvor ofte og hvor lenge eksponering forekommer, og om spredningsmuligheter
  • muligheten for at cellekulturer kan utgjøre smittefaktorer (for laboratorievirksomhet)

Thelma Inneklima & Arbeidsmiljø AS utfører kartlegging, prøvetaking, analyser og kan være rådgivende i spørsmål omkring biologiske arbeidsmiljøfaktorer. Vi tilbyr spesialkompetanse på kartlegging og risikovurdering av alle typer biologiske faktorer på arbeidsplassen i tillegg til rådgivning omkring smittevern og hygienekontroll.